Sources:
Translated into Norwegian by Kjell Roll Elgsaas |
Divus Iulius! A Real JC Julius Caesar – man from 100-44 BC, god thereafter. 100 years before the supposed birth of Jesus another god-man was born: Gaius Julius Caesar. Murdered at the height of his power, Caesar was elevated to a God after his death.
The Jesus Seminar The Incredible Disappearing Messiah
In their initial study, the scholars collected more than 1500 versions of approximately 500 Jesus parables, aphorisms, dialogues, and stories written during the first 300 years of Christianity. After 6 years of debate and reflection the consensus was that 82% of the words attributed to Jesus were fake. In phase two, between 1991 and 1996, the Jesus Seminar considered 387 versions of 176 'Jesus events'. Their conclusion: 84% of the activities attributed to Jesus were bogus.
In contrast, Caesar's words and deeds are fully documented by multiple witnesses.
Extant Letters – From Caesar to Balbus; to Oppius; to Cicero. From Cicero to Caesar; to Basilius; to Atticus; to Matius; to members of Cicero's own family. From Sallust to Caesar.
July 13, 100 BC. Caesar is born in Rome to the wife of a praetor, one of the city's six chief law officers.
Julius Caesar as Pontifex Maximus on denarius from 63 BC. He wears the priest's hood.
61 Caesar is appointed Governor of Further Spain with the rank of praetor. In Spain he discovers that war can be politically and financially very profitable.
Conquering Hero Caesar as Imperator (general) and pater patriae (father of his country).
55-54 Caesar invades Britain. 54 Julia, daughter of Caesar and wife of Pompey dies, breaking the
personal alliance between the two men.
Caesar's own account of this war also survives: De Bello Civili.
48 Pompey is defeated at Pharsalus and is murdered in Egypt. Caesar has liaison with Cleopatra and pacifies Pontus ("Veni, vidi, vici”). Returning to Rome, his Dictatorship is established but he pardons all his enemies.
44 Ides of March. Caesar is assassinated. Antony delivers eulogy at Caesar’s funeral.
"Of what avail, O Caesar, was your humanity, of what avail your inviolability, of what avail the laws? Nay, though you enacted many laws that men might not be killed by their personal foes, yet how mercilessly you yourself were slain by your friends!"
Antony in mourning on coinage.
July 44. At Caesar's funeral games a great comet appears in the sky for 7 days – a clear sign of Caesar’s ascendancy to heaven.
Antony shares a denarius with the dead Caesar
January 42. The Senate names Caesar 'Divus Julius' (Divine Julius), officially confirming him as a god of the Roman people. 44-29. Octavian, Caesar's adopted son (aka Augustus) avenges Caesar's death and murders Caesar's son by Cleopatra, Ptolemy Caesarion.
The life of Caesar, Roman statesman and conqueror, may itself have inspired aspects of the Christ myth.
* Be careful – If you try hard enough you could find 12 things in common between any two figures. Caesar wore sandals, Jesus wore sandals ...
|
Fantasi møter realitet ”...flere bevis for Jesu eksistens enn for noen annen...” La oss oppfriske: Legendenes Jesus Kristus gjorde noen ganske oppsiktsvekkende ting. Menigheten hans var en offenlig affære. Mange av tricksene hans hadde ingen særlig verdi (han forbannet et fikentre..?), og noen ville hatt fatale følger for en uskyldig tredjepart (han sendte ”urene ånder” inn i en svineflokk på 2000 dyr som deretter tok kollektivt selvmord. Det må da ødelagt noens levebrød?). Men med slike ”mirakler” overbeviste han disiplene sine og massene om at han var Messias, ikke sant? Å gjøre en mugge vann om til vin er kanskje trivielt, men å gjenoppstå fra døden var ikke et simpelt selskapstricks. Men hvis vi skal ”tro” at disse historiene forteller om virkelige begivenheter, hva skal kriteriene for å godta dem være? På hvilket grunnlag skal vi akseptere at noe av dette er fakta og ikke fantasi?
Med egne ord Cæsar var øyenvitne til mange av begivenhetene han beskriver i kommentarene sine. Han skrev ikke for ettertiden, men for umiddelbart å påvirke maktmenneskene i Roma, mens han planla sin egen karriere. Tiden mellom krigene og Cæsars egne nedtegnelser var måneder eller i det lengste noen få år. Evangeliene derimot, rapporterer om påståtte begivenheter som skjedde for minst 40 år siden når det gjelder ”Markus”, og 60-70 år for de tre andre evangeliene. Og hvem var det egentlig som var vitne til den berømte fødselen, noen-og-tretti år før den store finalen korsfestelsen? Med all mulig godvilje lagt til, var det muntlige overleveringer ”Lukas” og ”Matteus” skrev ned, 100 år etter at engler, gjetere og vise menn hadde vært på besøk. Den usminkede sannheten er at evangelistene kun var øyevitner til sine egne ferdigheter som fiksjons-forfattere. Nærhet i tid og sted er grunnen til at historikere setter Cæsars kommentarer høyere enn evangeliene, uansett hvor mange kopier som ble laget av dem.
Du også, Jesus? Det er ikke noe iboende usannsynlig med en radikal rabbiner fra det første århundret med navnet Jesus. Og enhver figur som stod fram som vismann eller profet i antikkens Palestina ville neppe etterlatt seg mye bevis for sin egen eksistens. Men mens vi kanskje kunne trodd på et par vise sitater fra en slik guru, er det uansett høyst usannsynlig at ord tilskrevet ham faktisk ble sagt av ham, til tross for alle dagens påstander om ”muntlig overlevering”. På samme måte kan vi akseptere Josefus’ beretning om en Jesus ben Ananias som skapte uro i Jerusalem med sitt endeløse dommedagsmantra ”sorg over byen”, men mistenke Josefus for å ta seg dikteriske friheter når han skriver at denne Jesusen sa: ”En stemme fra øst, en stemme fra vest, en stemme fra de fire vindene, en stemme mot Jerusalem og Det hellige hus, en stemme mot brudgommene og brudene, og en stemme mot hele Folket.” (Josefus, Peri tou Ioudaikou polemou (Den jødiske krig) 6.3). Vi må huske at antikke språk manglet symboler for å markere sitater, og skilte ikke mellom ordrett gjengivelse og frie omskrivinger. Josefus kan like gjerne ha gitt oss en nær parafrase. Han var ikke tilstede i Jerusalem på den tiden (år 62) og skrev historien sin et tiår etterpå. Ikke bare var Josefus øyenvitne til mye av dramaet han beskriver, men han hadde også tilgang til romerske arkiver og militære kommentarer, Hupomnemata. Josefus kan også dobbeltsjekkes mot arkeologiske data og det han skriver kan generelt bekreftes, bortsett fra noen overdrivelser.
Et falskt vitne Vi har faktisk en uforholdsvis mengde Jesus-sitater. Ingenting som legges i hans munn er spesielt originalt eller unikt, men mye av det er selvmotsigende eller vagt. Og ingenting kommer fra troverdige kilder. Tomasevangeliet (funnet i en koptisk oversettelse ved Nag Hammadi og fragmenter av en gresk oversettelse ved Oxyrhynchus), presenterer 114 ”hemmelige” sitater fra Jesus. Mange av dem er omformulerte sitater fra jødiske skrifter og over halvparten ligner det som allerede er med i Det nye testamentet. Andre er bare tøysete: ”Sitat 7: Jesus sier: ’Velsignet er løven som en mann spiser slik at løven blir en mann. Men forbannet er mannen som blir spist av en løve slik at mannen blir en løve!’” ”Sitat 113: Simon Peter sa til dem: ’La Maria forlate oss, for kvinner er ikke livet verdig.’ Jesus sa: ’Jeg skal selv lede henne slik at hun blir mann, slik at også hun kan bli en levende ånd som ligner dere menn. For enhver kvinne som gjør seg mannlig vil komme inn i himmelriket.’” Vanlige kristne er selvsagt ikke særlige glade for ”Det femte evangeliet” og sår tvil rundt dets ”troverdighet”. Sitatene er ikke (ennå?) satt inn i en fortelling for å gi inntrykk av historisk realitet og ingen mirakler nevnes. ”Falsk lære funnet opp av gnostikerne,” ropes det. Men er det ikke like mye svindel å pakke stereotyper og bondevett inn i en serie ”hendelser” og ”møter”, med noen mirakler med på kjøpet? Jesus snakket visstnok arameisk, men evangeliene ble skrevet på gresk. Bokstavlige oversettelser fra et språk til et annet fører alltid til tap av poenger. Ikke overraskende konkluderte akademikerne ved Jesus-seminaret med at mer enn åtti prosent av gudemannens replikker er oppfinnelser.
Ifølge hvem? Hvem ville lagt merke til noe som ”Jesus fra Nasaret” sa før han stod fram som helstøpt åndelig leder? Likevel siterer Lukas (2,48-49) gudemannen da han var 12 år i ”tempel-episoden”. OK, la oss anta at den stolte mor Maria var full av anektoder om sitt strålende avkom. Kanskje hun også senere mimret om turene sine til Betlehem og Egypt? Men Maria var ikke alle steder. Matteus 3 siterer dialog mellom gudemannen og Døperen Johannes (samt en røst fra himmelen!) i Judeas ødemark. Bare etter at Døperen ble fengslet valgte Jesus ut disiplene sine, så de var ikke tilstede. Så hvor kommer denne lille historien fra, bortsett fra fantasien til evangelisten? OK da, la oss anta at ”ukjente og unevnte forbipasserende” løp av gårde og fortalte historien. Denne rykte-teorien må vi stole på igjen og igjen: Jesu nattprat med Nikodemus, samtalen hans med en samaritansk kvinne, når disiplene hans er ute på shopping, osv, osv. Men vi er ikke på trygg grunn ennå. Ved flere anledninger siterer evangelistene spesifikke samtaler Jesus hadde uten noen andre mennesker tilstede. Hvem vet hva Jesus sa da han var helt alene? Kapittel 17 i Johannes er i sin helhet en enetale til Gud holdt av en ensom Jesus. Matteus 4,3-10 forteller om Jesus i ødemarken i samtale med Satan. Hvordan kan Matteus vite hva som ble sagt? Skal vi tro at Jesus satt og mimret for disiplene: ”Hei, karer! Jeg husker en gang jeg var i ødemarken i 40 dager og 40 netter, og gjett hvem som dukket opp..?” Tar vi dette steget, kan vi like godt godta alt mulig.
Svindel gjennom tidene Har noen noe å vinne på å holde liv i en myte? Fabrikkerte Kirken legender eller relikvier i løpet av de 2000 første årene? Inneholder troen på Jesus også en opphevelse av de fysiske lovene? Likevel viser ethvert påstått bevis for Jesus seg å være tvilsomt eller ikke-eksisterende. Dette gjelder f.eks.: Ingen samtidige nedtegnelser om Jesus, ingen bevis på at Nasaret eksisterte i det første århundret, tukling med ikke-kristne skribenters tekster for å sette inn ”bevis”, tidlige kristne grupper som ikke trodde på en menneskelig Jesus, evangelier som rett ut motsier hverandre, utallige eksempler på ”Jesushistorier” som er direkte kopiert fra tidligere legender og andre kulturer, osv. osv. Det finnes både et motiv for kristen myteoppfinnelse og beviser på århundrer med slik fabrikkasjon. Med andre ord, det vi finner ”i begynnelsen” er den samme korrupte sjarlatanisme som fulgte, århundre etter århundre, og som ble mer brutal og hensynsløs for hvert av dem.
Enlighten a friend e-mail this page
Copyright © 2005
by Kenneth Humphreys. |