Jesus? Nei, solguden Sol.
Mosaikk, Sevilla, Spania, 2. århundre.
Fra «Planetariets Hus.»
De syv planetariske guddommene på mosaikken gav navn til ukedagene.
En professor snakker
«Fødselsdagen hans burde blitt flyttet til år 6 eller 5 f.Kr., dog noen foretrekker 11 eller 7...
Fødselsstedet var ikke Betlehem ... dette ble bare påtvunget for å oppfylle en profeti fra Det gamle testamentet...
Jesus Kristus ble sannsynligvis født i Nasaret ... eller kanskje et annet lite sted.»
– Michael
Grant (Jesus, p71,171)
Historien bærer dystre vitnemål om skjebnen til modige tenkere som våget å stille spørsmål ved Kirkens dogmer.
De virkelige martyrene
1546 Etienne Dolet, fransk boktrykker og-selger og lidenskapelig forkjemper for utdanning, ble fengslet flere ganger for sin frittalende kritikk av Kirken.
Dolet ble dømt for ateisme og brent i Lyon sammen med bøkene sine, og familien hans sank i fattigdom.
1553 Michael
Servetus, den spanske legen som oppdaget lungekretsløpet (en videreføring av Galens oppdagelser) flyktet fra inkvisisjonen og trodde han var trygg hos protestantene.
En stor feil.
John Calvin, den puritanske «protestant-paven» i Geneve, viste sine kristne verdier og fikk Servetus brent på bålet for vranglære. Servetus hadde kritisert teenigheten og barnedåp.
«De nederlandske radikale glemte ikke å stille spørsmål, da det å stille spørsmål hadde gått av moten i resten av teologien.»
- Albert Schweitzer (Geschichte der paulinischen Forschung, s. 108)
1589 Francis Kett,en lærer ved Bene’t (Corpus Christi), Cambridge, uttrykte at Jesus Kristus kanskje ikke var den store moralisten de kristne trodde.
For frekkheten sin ble professoren brent til aske.
1600 Giordano
Bruno, italiensk filosof som underviste i Paris og Wittenberg, betalte den høyeste pris for å tenke selv.
Etter 7 år i inkvisisjonens fangehull, hvor han ble utsatt for gjentatt tortur, ble han dømt og brent på bålet.
Bruno hadde våget å antyde ideer om at verdensrommet var uten grenser og at solen og dens planeter ikke var unike.
1619 Lucilio Vanini (også kjent som «Giulio Cesare» - Julius Cæsar).
Filosof, lærer og fritenker. I 1616 utgav den tidligere Karmelitt-munken Vanini tankene sine i «De
admirandis naturae reginae deaeque mortalium arcanis» (om de fantastiske hemmelighetene til dronningen og gudinnen over de dødelige, naturen).
Blant ideene hans var muligheten for menneskets evolusjon fra aper og at en udødelig sjel ikke finnes.
Vanini avviste kristendommen som fiksjon funnet opp av prester og argumenterte for naturlige forklaringer på mirakler. Resultatet var han måtte flykte fra sted til sted for å unngå katolsk forfølgelse.
Men han ble fanget i Toulouse, der han ble dømt, fikk tungen skåret ut, og til slutt kvalt og brent.
Thomas Paine (1737-1809)
– revolusjonær forkjemper for frihet.
«Jeg avskyr Bibelen slik jeg avskyr alt som er grusomt.»
Bruno Bauer (1809-1882)
– den første ikonoklast.
Kersey
Graves (1813-1883) – kveker som gjennomskuet Jesus-svindelen.
Enden er nær
«Ikke bare har Kristi guddommelighet blitt oppgitt, men hans eksistens som menneske blir stadig oftere for alvor betvilt.
Noen av de dyktigste akademikere i verden vil si at han aldri har levd i det hele tatt.
En mengde litteratur som tar for seg dette tema, intens i sin seriøsitet og alvorlig og grundig i sin forskning, gror opp i alle land, og sprer overbevisningen om at Kristus er en myte.
Jesus ... må ta sin plass i flokken med andre halvguder hvis oppdiktede liv og gjerninger utgjør verdens mytologier.»
– Marshall
J. Gauvin (Did Jesus Christ Really Live? 1922)
Dødehavsrull-forskeren
I 1970 argumenterte bibelforskeren og Dødehavsrull-eksperten John Allegro for Jesu ikke-eksistens.
Allegros teori sidestilte oppfatninger om gudemannen med narkotika-assisterte hallusinasjoner.
Hallusinogenet det dreide seg om var Amanita muscaria (Rød fluesopp), et fallossymbol av en sopp, brukt av de tidlige kristne og tolket som en jomfrufødsel (spredning uten frø) og «Gud legemliggjort».
Allegro ble utsatt for bitende vrede og ble utstøtt. Han døde i 1988.
Høy på Jesus?
Gjenfødt ateist
En evangelist som «kastet ut badevannet og oppdaget at det ikke var noen baby der.»
«Det er ikke en eneste samtidig historisk referanse til Jesus, ikke av romere eller jøder, ikke av troende eller ikke-troende, gjennom hele hans levetid.
Dette motbeviser ikke hans eksistens, men det kaster utvilsomt tvil over historisiteten til en mann som etter sigende var så viden kjent og gjorde seg så bemerket. Noen burde ha lagt merke til ham.»
– Dan
Barker, Losing
Faith in Faith: From Preacher to Atheist (1992, p. 360).
Historian comes off the fence
"I have come to realize that mythicism is significantly more probably
true than historicity. This I consider as radical a departure from my previous
agnosticism as my agnosticism was from my previous historicism."
– Richard
Carrier, Editor-in-Chief, Internet Infidels, July 18, 2005 |
Jesus har aldri eksistert – En vill idé?
I en kultur basert på kristendommen, kan det å nekte for Jesu eksistens i utgangspunktet virke absurd eller til og med idiotisk. «Mainstream» forskning aksepterer tross alt at det fantes en historisk Jesus, selv om det ikke er noen enighet om hvem han faktisk var, akkurat når han var, hva han gjorde eller hva han sa.
Fakta og fantasi
I dag balanserer bibelforskere mellom to verdener, en hvor den teologiske Jesus («Guds sønn») har hovedrollen (denne Jesus er selvsagt et trosspørsmål) og en annen hvor «den historiske Jesus» virkelig finnes.
Detaljerte, nitidige studier av historie, kultur og politikk i Palestina i «Det andre tempel»-perioden utgjør en historisk troverdig bakgrunn. Mot denne bakgrunnen gjør den syltynne konstruksjonen «Jesus» sin entré.
Men det er selve den historiske konteksten som tillater dette skinnbildet av en frelser å «leve», «dø» og «gjenoppstå» og dermed kaste sin uekte skygge over historien.
«Vi er sikre på at Jerusalem, Herodes, fariseerne og romerne eksisterte, hvorfor ikke Jesus?» Slik kan det bli framstilt i dokumentarer på Discovery Channel: «Dette er den type sandaler Jesus ville ha gått med. Dette er den sorten tre han ville ha sittet under.»
Minste motstands vei
Profesjonelle historikere har ikke nødvendigvis noen spesiell interesse investert i temaet Jesus – og er bare så alt for godt klar over hvor kontroversielt det er. En forsker som sier han ikke tror at en historisk Jesus fantes, vil trolig bli sett ned på eller latterliggjort, og ha lite igjen for sin ærlighet.
De fleste akademikere som er oppvokst og utdannet i en kristen kultur er dermed fornøyde med enten å anta at Jesus levde (og underkaste seg meningene til bibelforskere, som oftest er troende), eller å dekke til usikkerheten sin med et «sannsynligvis», slik tilfellet er for mange andre historiske personer med tynt bevisgrunnlag. Det er mye sikrere for dem å forfekte «en sannsynlig mann bak myten» selv om de samtidig anerkjenner at lag på lag med myter skjuler all virkelig kunnskap om ham.
Denne «sikre» og feige holdningen opprettholder både usikkerheten om denne snekkeren fra et utkantstrøk («fravær av bevis er ikke bevis på fravær») og en akademisk avstand til de «trosspørsmålene» som hevet den antatte guruen til ikonisk status.
Finn en feil
Likevel, ville – ja, kunne – en verdensreligion vokse fram fra en figur som ikke ble lagt merke til av noen mens han levde? Hvor troverdig er det at en vandrende rabbiner, som ikke skrev noe selv, i en tid da fakirer, synske og åndeutdrivere var tretten på dusinet, kunne gjøre et slikt inntrykk på ettertiden?
En «minimalistisk Jesus» (kun et menneske) er faktisk mindre tilfredsstillende enn ingen Jesus overhodet, fordi man da må lete andre steder etter røttene til den nye religionen. Og hvis røttene kan finnes andre steder, hvorfor trengs denne obskure personen?
«Det er veldig tvilsomt om den kristne tro kunne blitt bygd på en historisk Jesus [...] som ikke var mer enn en lærer i praktisk filosofi.» – J. Macquarrie (An Existential Theology, side 23)
Hvis vi er enige om at en omreisende radikal rabbiner kalt Jesus, uoppdaget av historiske kilder, ikke er troverdig, da kan heller ikke flere slike Jesuser være troverdige.
Hvem av dem skal vi utpeke som grunnlaget for den kristne tro som Guds «enbårne sønn»? Hvis det kan være hvem som helst av dem, er det ingen av dem.
Enten så var Kristus en guddom som valgte å imponere massene men ikke etterlate seg noen spor, som påvirket ikke det jødiske folk, men en håndfull marginale tilhengere, hvis etterfølgere raskt delte seg opp i et antall stridende fraksjoner; eller så er Kristus et produkt av menneskers fantasi, en konstruksjon avslørt av motsigelser og mangler.
Reddet av fornuften
Ironisk nok så var det arbeidet til et antall liberale teologer, ikke fritenkere, som først sådde tvil om den strålende fantasien om Jesus, Guds sønn, verdens frelser.
Kirkens «åpenbarte visdom» ble først utfordret under den europeiske reformasjonen, som gjorde det legitimt å kritisere pave-systemet. Katten var ute av sekken, og det ble stilt spørsmål ved alle religiøse autoriteter og skrifter, og protestantismen trådde fram i en myriade av ulike sekter. Men etter tusen år med ignoranse voktet av kirken, var det ikke mye virkelig kunnskap igjen. Akademikere med tilknytning til kirken strevde med det gjenoppdagede fagfeltet logikk å forsvare kristendommens dogmer, enten de romersk katolske eller de nye «rene» reformerte.
Men etter to århundrer, da opplysningstiden begynte, begynte modige teologer å henlede oppmerksomheten mot de åpenbare feil og logiske brister i de aksepterte skriftene. Hvorfor, spurte de, er Det nye testementet taust angående det meste av Jesu liv? Hvorfor sier Paulus nesten ingenting om Jesu liv?
Under de amerikanske og franske revolusjonene gikk fritenkere mye lengre, og stilte spørsmål ved selve bibelens sannhet og avskrev kristendommen som tullete overtro og et verktøy for undertrykking. En ny minimalistisk tro ble til, «deisme», der en skapergud ikke spilte en direkte rolle i menneskenes liv.
Høyere kritikk
I det følgende århundret fortsatte en radikal minoritet (først og fremst akademikere av den tyske Tübingen-skolen midt på 1800-tallet og de Nederlanske radikale kritikerne fra sent på 1800- og tidlig på 1900-tallet) å argumentere for at den kristne herre og frelser var en from fabrikasjon, og at hele hans «liv», prøvelse og korsfestelse var et plagiat av vers fra jødiske skrifter.
For de som så forbi den begrensede visjonen av kristendommen var det veldig opplagt at mye av Jesus-fortellingen hadde paralleller i langt eldre myter, med identiske hoved- og biroller, identiske historier, og identisk moral. Kristendommen hadde ikke falt ned fra himmelen, men var et menneskeskapt produkt.
På 1900-tallet tvang rasjonalisme, arkeologi og nye vitenskapelige etterforskningsmetoder en nedtrapping hos tros-forsvarerne, til tross for tidvis oppblomstring av religiøsitet. For å tekkes de stadige mengder udiskutable bevis på bibelske feil, sprang forskjellige «Jesu liv (i flertall)» opp som alger i en dam på en solfylt dag.
«Mainstream» forskere på Det nye testamentet, mange av dem ihugede kristne, hadde funnet et nytt hjem. En vag «historisk Jesus» ble nå påstått å ha eksistert under lagene med trosbasert fabrikasjon.
I frykt for å innrømme at både troen og karrieren deres var bygd på en gigantisk misforståelse, fant de på et antall fantasifulle idéer – en radikal rabbiner-Jesus, en Middelhavsbonde-Jesus, en Jesus med kone og barn, en Jesus som reiste til England, India eller Japan, en stoisk eller kynisk filosof-Jesus – en Jesus for enhver smak. Hundre eller mer mulige «biografier» om gudemannen var med i konkurransen, og alle forsøkte å unngå den åpenbare sannheten at ingen genuin virkelighet underbygde det hellige eventyret.
Enden er nær
I det 21. århundret står vi overfor det paradokset at avsløringene av bibelske forfalskninger har kommet lengre enn noen gang, samtidig som global geopolitikk finansierer og oppmuntrer en høylydt gjentakelse av bibelsk fundamentalisme og ufeilbarlighet, og en strøm av feilinformasjon som nærmest kan være overveldende.
De fleste har verken tid eller lyst til å grave dypt i mengden av bevis og argumenter. Kristne apologeter står alltid klare til å fordømme en «kristus-myte» som et frittstående tilfelle av galskap som ikke er verdig seriøs vurdering.
Men bak en trassig fientlig holdning gjemmer de frykten for at superhelten deres snart står for fall. Og hva de ikke lenger kan nekte for eller gjemme er det faktum at avsløringen av «Jesus Kristus» som den fabrikasjonen det er, langt fra er en manisk beskjeftigelse for gale, men nå omfavnes og anerkjennes av en kontinuerlig strøm av dyktige akademikere i alle land.
Demolishing
the Jesus Myth – A History
For
more than 200 years a minority of courageous scholars
have dared to question the story of Jesus.
Despite the risks of physical assault, professional ruin
and social
opprobrium, they have seriously doubted the veracity of
the gospel saga, have peeled away the layers of fraud
and deceit
and eventually have challenged the very existence of the
godman.
Hermann Samuel Reimarus (1694-1768).1778,
On the Intention of Jesus and His Teaching.
Enlightenment thinker and professor of Oriental languages
at the Hamburg Gymnasium, his extensive
writings – published after his death – rejected
'revealed religion' and argued for a naturalistic deism.
Reimarus charged the gospel writers with conscious
fraud and innumerable contradictions.
Francois
Marie Arouet (Voltaire) (1694-1778)
The most influential figure of the Enlightenment was
educated at a Jesuit college yet concluded, "Christianity
is the most ridiculous, the most absurd, and bloody
religion that has ever infected the world ... The
true God cannot have been
born of a girl, nor died on a gibbet, nor be eaten
in a piece of dough." Imprisoned, exiled,
his works banned and burned, Voltaire's
great popularity
in revolutionary France assured him a final resting
place in the Pantheon
in Paris. Religious extremists
stole his remains and
dumped them in a garbage heap.
Count Constantine Volney,
1787,
Les Ruines; ou, Méditation sur les révolutions
des empires (Ruins of Empires). Napoleonic investigator
saw for himself evidence of Egyptian precursors of Christianity.
Edward Evanson,
1792, The Dissonance of the Four Generally Received
Evangelists and the Evidence of their Respective
Authenticity. English rationalist challenged
apostolic authorship of the 4th Gospel and denounced
several Pauline epistles as spurious.
Charles
François Dupuis, 1794, Origine
de tous les Cultes ou La Religion universelle. Astral-mythical
interpretation of Christianity (and all religion). “A
great error is more easily propagated, than a
great truth, because it is easier to believe,
than to reason, and because people prefer the
marvels of romances to the simplicity of history.” Dupuis
destroyed most of his own work because of the
violent reaction it provoked.
Thomas Paine,
1795, The Age of Reason. Pamphleteer who made
the first call for American independence (Common Sense, 1776; Rights of
Man, 1791) Paine poured savage ridicule on the contradictions
and atrocities of the Bible. Like many American revolutionaries
Paine was a deist:
"I
do not believe in the creed professed by the Jewish
church, by the Roman church, by the Greek church, by
the Turkish church, by the Protestant church, nor by
any church that I know of ... Each of those churches
accuse the other of unbelief; and for my own part,
I disbelieve them all." – The
Age of Reason.
Robert Taylor, 1828, Syntagma
Of The Evidences Of The Christian Religion; 1829, Diegesis. Taylor
was imprisoned for declaring mythical origins for Christianity. "The
earliest Christians meant the words to be nothing more than a personification
of the principle of reason,
of goodness, or that principle, be it what it may, which may most benefit
mankind in the passage through life.”
Godfrey Higgins (1771-1834). 1836, Anacalypsis – An
Attempt to Draw Aside the Veil of the Saitic Isis; or an Inquiry into the
Origin of Languages, Nations and Religions. English pioneer of archaeology
and freemason.
Bruno Bauer,
1841, Criticism of the Gospel History of the Synoptics.
1877, Christus und die Caesaren. Der Hervorgang des
Christentums aus dem romischen Griechentum. The original
iconoclast. Bauer contested the authenticity of all the
Pauline epistles (in which he saw the influence of Stoic
thinkers like Seneca) and identified Philo's role in emergent
Christianity. Bauer rejected the historicity of
Jesus himself. "Everything
that is known of Jesus belongs to the world of imagination." As
a result in 1842 Bauer was ridiculed and removed from his
professorship of New Testament theology at Tübingen.
Ralph
Waldo Emerson, 1841, Essays.
One time Trinitarian Christian and former Unitarian
minister held Jesus to be a "true prophet" but that
organised Christianity was an "eastern monarchy".
"Our
Sunday-schools, and churches, and pauper-societies
are yokes to the
neck."
Mitchell Logan, 1842, Christian Mythology Unveiled. “Reigning
opinion, however ill-founded and absurd, is always queen of the nations.”
Ferdinand
Christian Baur, 1845, Paulus,
der Apostel Jesu Christi. German scholar who
identified as "inauthentic" not only
the pastoral epistles, but also Colossians, Ephesians,
Philemon and Philippians (leaving only the four
main Pauline epistles regarded as genuine). Baur
was the founder of the so-called "Tübingen
"
David Friedrich Strauss, 1860, The Life of Jesus Critically
Examined. Lutheran vicar-turned-scholar skilfully exposed gospel miracles
as myth and in the process reduced Jesus to a man. It cost
him his career.
Ernest Renan,
1863, Das Leben Jesu. Trained as a Catholic
priest, Renan wrote a romanticised biography of the
godman which was influenced by the German critics.
It cost him his job.
Robert
Ingersoll, 1872, The
Gods. Illinois orator extraordinaire,
his speeches savaged the Christian religion. "It
has always seemed to me that a being coming from another
world, with a message of infinite importance to mankind,
should at least have verified that message by his own
signature. Is it not wonderful that not one word was
written by Christ?"
Kersey Graves, 1875, The World's Sixteen Crucified Saviours.
Pennsylvanian Quaker who saw through to the pagan heart of Christian fabrications,
though rarely cited sources for his far-reaching conclusions.
Allard Pierson,
1879, De Bergrede en andere synoptische
Fragmenten. Theologian, art and literature
historian who identified The Sermon on the
Mount as a collection of aphorisms from
Jewish Wisdom literature.The publication of Pierson's Bergrede was
the beginning of Dutch Radical Criticism.
Not just the authenticity of all the Pauline
epistles but the historical existence of Jesus
himself was called into question.
Bronson
C. Keeler, 1881, A Short
History of the Bible. A
classic exposé of Christian fraud.
Abraham Dirk Loman, 1882, "Quaestiones Paulinae," in Theologisch
Tijdschrift. Professor of theology at Amsterdam who said all the epistles
date from the 2nd century. Loman explained Christianity as a fusion
of Jewish and Roman-Hellenic thinking. When he went blind Loman said his
blindness gave him insight into the dark history of the church!
Thomas William Doane,
1882, Bible Myths and their Parallels in Other
Religions. Outdated but a classic revelation
of pagan antecedents of biblical
myths and miracles.
Samuel
Adrianus Naber, 1886, Verisimilia.
Laceram conditionem Novi Testamenti exemplis illustrarunt
et ab origine repetierunt. Classicist who saw
Greek myths hidden within Christian scripture.
Gerald Massey,
1886, Historical Jesus and Mythical Christ.
1907, Ancient Egypt-The Light of the World. Another
classic from an early nemesis of the priesthood. British
Egyptologist wrote six volumes on the religion of ancient
Egypt
Edwin Johnson, 1887, Antiqua mater. A Study of Christian
Origins. English radical theologian identified the early Christians as
the Chrestiani, followers of a good (Chrestus) God who
had expropriating the myth of Dionysos Eleutherios ("Dionysos the Emancipator"),
to produce a self-sacrificing Godman. Denounced the twelve apostles
as complete fabrication.
Rudolf Steck, 1888, Der Galaterbrief nach seiner Echtheit
untersucht nebst kritischen Bemerkungen zu den Paulinischen Hauptbriefen. Radical
Swiss scholar branded all the Pauline epistles as fakes.
Franz Hartman,
1889, The Life of Johoshua: The Prophet of Nazareth.
Willem
Christiaan van Manen, 1896, Paulus.
Professor at Leiden and most famous of the Dutch Radicals,
a churchman who did not believe in the bodily resurrection
of Jesus Christ. After resisting the argument for many
years van Manen concluded none of the Pauline
epistles were genuine and that Acts was
dependent on the works of Josephus.
Joseph McCabe, 1897, Why
I Left the Church. 1907, The Bible in Europe:
an Inquiry into the Contribution of the Christian Religion
to Civilization. 1914, The Sources of the Morality
of the Gospels. Franciscan monk-turned-evangelical
atheist. McCabe, a prolific writer, shredded many parts
of the Christ legend – "There is no "figure
of Jesus" in the Gospels. There are a dozen figures" – but
he continued to allow the possibility for an historical
founder, nonetheless.
Albert Schweitzer.1901, The
Mystery of the Kingdom of God. 1906, The Quest of
the Historical Jesus. The famous German theologian
and missionary (35 years in the Cameroons) ridiculed
the humanitarian Jesus of the liberals and at the
same time had the courage to recognize the work of
the Dutch Radicals. His own pessimistic conclusion
was that the superhero had been an apocalyptic fanatic
and that Jesus died a disappointed man.
Famously said those looking for an historical Jesus
merely found a reflection of themselves.
Wilhelm Wrede,
1901, The Messianic Secret. Wrede
demonstrated how, in Mark’s gospel,
a false history was shaped by early Christian
belief.
George
Robert Stowe Mead, 1903, Did Jesus
Live 100 BC? A discussion
of the Jewish Jeschu stories which moves Jesus back
to an earlier time.
Thomas Whittaker, 1904, The Origins of Christianity.
Declared Jesus a myth.
William Benjamin Smith, 1906, Der vorchristliche Jesus.
1911, Die urchristliche Lehre des reingöttlichen Jesus. Argues
for origins in a pre-Christian Jesus cult on the island of Cyprus.
Albert Kalthoff, 1907, The Rise of Christianity.
Another radical German scholar who identified Christianity as a psychosis.
Christ was essentially the transcendental principle of the Christian community
which aimed at apocalyptic social reform.
Gerardus Bolland, 1907, De Evangelische Jozua.
Philosopher at Leiden identified the origin of Christianity in an earlier
Jewish Gnosticism. The New Testament superstar is the Old Testament 'son
of Nun', the follower renamed Jesus by Moses. The virgin is nothing but
a symbol for the people of Israel. From Alexandria the "Netzerim" took
their gospel to Palestine.
In 1907
Pope Pius X condemned the Modernists who were "working
within the framework of the Church". An anti-Modernist
oath was introduced in 1910.
Prosper Alfaric (1886-1955) French
Professor of Theology, shaken by the stance of Pius X,
renounced his faith and left the church in 1909 to work
for the cause of rationalism.
Mangasar Magurditch Mangasarian, 1909, The Truth About
Jesus ? Is He a Myth? Erstwhile Presbyterian Minister who saw through
the fabrication.
Karl Kautsky,
1909, The Foundations of Christianity. Early
socialist interpreted Christianity in terms of class
struggle.
John
E. Remsburg, 1909, The Christ:
A critical review and analysis of the evidences of
His existence. Gospels rife with contradictions.
Doubtful that Jesus existed and a supernatural Christ
is certainly Christian dogma.
Arthur Drews, 1910, Die Christusmythe (The Christ Myth).
1910, Die Petruslegende (The Legend of St Peter). 1924, Die
Entstehung des Christentums aus dem Gnostizismus (The Emergence
of Christianity from Gnosticism). Eminent philosopher was Germany's
greatest exponent of the contention that Christ is a myth. The gospels historized
a pre-existing mystical Jesus whose character was drawn from the prophets
and Jewish wisdom literature. The Passion was to be found in the speculations
of Plato.
John Robertson, 1910, Christianity and Mythology.
1911, Pagan Christs. Studies in Comparative Hierology. 1917, The
Jesus Problem. Robertson drew attention to the universality of
many elements of the Jesus' storyline and to pre-Christian
crucifixion rituals in the ancient world. Identified the original Jesus/Joshua
with an ancient Ephraimite deity in the form of a lamb.
Gustaaf Adolf van den Bergh van Eysinga, 1912, Radical
Views about the New Testament. 1918, Voorchristelijk Christendom.
De vorbereiding van het Evangelie in de Hellenistische wereld. Theologian
and last of the Dutch radicals to hold a university professorship.
Alexander Hislop,
1916, The Two Babylons. Exhaustive exposure
of the pagan rituals and paraphernalia
of Roman Catholicism.
Edward Carpenter, 1920, Pagan and Christian Creeds.
Elaborated the pagan origins of Christianity.
Rudolf Bultmann, 1921, The History of the Synoptic Tradition.
1941, Neues Testament und Mythologie. Lutheran theologian
and professor at Marburg University Bultman was the exponent of 'form
criticism' and did much to demythologise the gospels. He identified
the narratives of Jesus as theology served up in the language of myth. Bultmann
observed that the New Testament was not the story of Jesus but a
record of early Christian belief. He argued that the search for an
historical Jesus was fruitless: "We can know almost nothing concerning the life and
personality of Jesus." (Jesus and the Word, 8)
James Frazer,
1922, The Golden Bough. Anthropological interpretation
of man's progress from magic, through religion to science.
Christianity a cultural phenomenon.
P.
L. Couchoud, 1924, Le mystère
de Jesus.1939, The Creation of Christ. Couchoud
espoused an historical Peter rather than an historical
Jesus and argued that the Passion was modelled on the
death of Stephen.
Georg Brandes, 1926, Jesus – A
Myth. Identified the Revelation of St
John as the earliest part of the New Testament.
Joseph Wheless, 1926, Is It God's Word? An Exposition
of the Fables and Mythology of the Bible and the Fallacies of Theology.
1930, Forgery in Christianity. American attorney, raised in the
Bible Belt, shredded the biblical fantasy.
Henri Delafosse, 1927,
Les Lettres d’Ignace d’Antioche. 1928, "Les
e'crits de Saint Paul," in Christianisme.
Epistles of Ignatius denounced as late forgeries.
L. Gordon Rylands, 1927, The Evolution of Christianity.1935, Did
Jesus Ever Live?
Edouard Dujardin, 1938, Ancient History of the God Jesus.
John J. Jackson,
1938,
Christianity Before Christ, Drew attention to
the Egyptian precedents of Christian belief.
Alvin Boyd Kuhn, 1944, Who is this King of Glory? 1970, Rebirth
for Christianity. Jesus was never a person, but a symbol of
the divine soul in every human being.
Herbert Cutner, 1950, Jesus: God, Man, or Myth? Mythical
nature of Jesus and a summary of the ongoing debate between mythicists and
historicizers. Mythic-only position is continuous tradition,
not novel. Pagan origins of
Christ.
Georges Las Vergnas, 1956, Pourquoi j'ai quitté l'Eglise
romaine Besançon. 1958, Jésus-Christ a-t-il existé? Vicar general of the diocese of Limoges who lost his faith. Argues that the central figure of Christianity had no historical existence.
Georges Ory, 1961, An Analysis
of Christian Origins.
Guy Fau, 1967, Le Fable de Jesus Christ.
John Allegro, 1970, The
Sacred Mushroom and the Cross. 1979, The Dead Sea
Scrolls and the Christian Myth. Jesus was nothing other
than a magic mushroom and his life an allegorical interpretation
of a drug-induced state. Not jail for Allegro – but
professional ruin.
George Albert Wells, 1975, Did Jesus Exist? 1988, The
Historical Evidence for Jesus. 1996, The Jesus Legend. 1998, Jesus
Myth. 2004, Can We Trust the New Testament? Thoughts on the Reliability
of Early Christian Testimony. Christianity a growth from Jewish Wisdom
literature. Later books concede possible influence of a real preacher.
Max Rieser, 1979, The True Founder
of Christianity and the Hellenistic Philosophy. Christianity
started by Jews of the Diaspora and then retroactively
set in pre-70 Palestine. Christianity arrived last, not
first, in Palestine – that's why Christian archeological
finds appear in Rome but not in Judea until the 4th century.
Abelard Reuchlin, 1979, The True Authorship of the New
Testament. Conspiracy theory par excellence: Roman aristocrat Arius
Calpurnius Piso (aka "Flavius Josephus") conspired to gain control
of the Roman Empire by forging an entirely new religion.
Karlheinz Deschner, 1986-2004, The Criminal History of Christianity, Volumes 1-8. A leading German critic of religion and the Church. In 1971 Deschner was called before a court in Nuremberg, charged with "insulting the Church."
Hermann Detering,
1992, Paulusbriefe ohne Paulus?: Die Paulusbriefe
in der holländischen Radikalkritik. German
minister in the Dutch radical tradition. No Jesus and no
Paul.
Gary
Courtney, 1992, 2004 Et tu, Judas?
Then Fall Jesus! The Passion is essentially Caesar's fate in Judaic
disguise, grafted onto the dying/resurrcting cult of
Attis. Jewish fans of Caesar assimilated the sacrificed
'saviour of mankind' into the 'Suffering Servant' of
Isaiah.
Michael Kalopoulos,
1995, The Great Lie. Greek historian finds
strikingly similar parallels between biblical texts
and Greek mythology. He exposes the cunning, deceitful
and authoritarian nature of religion.
Gerd Lüdemann,
1998, The Great Deception: And What Jesus Really Said
and Did. 2002, Paul: The Founder of Christianity.
2004, The Resurrection Of Christ: A Historical Inquiry. After
25 years of study German professor concluded Paul,
not Jesus, started Christianity. Lüdemann was
expelled from the theology faculty at the University
of Göttingen
for daring to say that the Resurrection was "a pious
self-deception." So much for academic freedom.
Alvar Ellegard, 1999, Jesus One Hundred Years Before
Christ. Christianity seen as emerging from the Essene Church of
God with the Jesus prototype the Teacher of Righteousness.
D. Murdock (aka 'Acharya
S') 1999, The Christ Conspiracy: The Greatest
Story Ever Sold. 2004, Suns of God: Krishna, Buddha
and Christ Unveiled. Adds a astro-theological
dimension to christ-myth demolition. Murdock identifies
JC as a composite deity used to unify the Roman Empire.
Earl Doherty,
1999, The Jesus Puzzle. Did Christianity Begin
with a Mythical Christ? Powerful statement of
how Christianity started as a mystical-revelatory
Jewish sect – no Jesus required!.
Timothy Freke, Peter Gandy,
1999, The Jesus Mysteries. 2001, Jesus
and the Lost Goddess : The Secret Teachings of
the Original Christians. Examines the close
relationship between the Jesus Story and that
of Osiris-Dionysus. Jesus and Mary Magdalene
mythic figures based on the Pagan Godman and
Goddess.
Harold Liedner, 2000, The Fabrication of the Christ
Myth. Anachronisms and geographic errors of the gospels denounced. Christianity
one of history's most effective frauds.
Robert Price, 2000, Deconstructing Jesus. 2003 Incredible
Shrinking Son of Man: How Reliable Is the Gospel Tradition? Ex-minister
and accredited scholar shows Jesus to be a fictional amalgam of
several 1st century prophets, mystery cult redeemers and gnostic 'aions'.
Hal Childs, 2000, The Myth of the Historical Jesus and
the Evolution of Consciousness. A psychotherapist take on the godman.
Michael Hoffman,
2000, Philosopher and theorist of "ego death" who
jettisoned an historical Jesus.
Burton Mack, 2001,The
Christian Myth: Origins, Logic, and Legacy. Social formation
of myth making.
Luigi Cascioli, 2001, The Fable of Christ. Indicting
the Papacy for profiteering from a fraud!
Israel Finkelstein, Neil Silbermann, 2002, The Bible Unearthed: Archaeology's New Vision of Ancient Israel and the Origin of Its Sacred Texts. Courageous archaeologists who skillfully proved the sacred foundational stories of Judaism and Christianity are bogus.
Frank R. Zindler, 2003, The Jesus
the Jews Never Knew: Sepher Toldoth Yeshu and the Quest
of the Historical Jesus in Jewish Sources. No evidence
in Jewish sources for the phantom messiah.
Daniel
Unterbrink, 2004, Judas the Galilean.
The Flesh and Blood Jesus. Parallels between
the tax rebel of 6 AD and the phantom of the Gospels
explored in detail. 'Judas is Jesus'.
Well, part
of Jesus, no doubt.
Tom
Harpur, 2005, The Pagan Christ:
Recovering the Lost Light. Canadian New Testament
scholar and ex-Anglican priest re-states the ideas
of Kuhn, Higgins and Massey. Jesus is a myth and all
of the essential
ideas of Christianity originated in Egypt.
Francesco
Carotta, 2005, Jesus Was Caesar:
On the Julian Origin of Christianity. Exhaustive inventory of parallels.
Alarmingly, asserts Caesar was Jesus.
Joseph Atwill, 2005, Caesar's Messiah:
The Roman Conspiracy to Invent Jesus. Another take
on the Josephus-Gospel similarities. Atwill argues that
the
1st century conquerors of Judaea,
Vespasian, Titus and Domitian, used Hellenized Jews to
manufacture the "Christian" texts in order to
establish a peaceful alternative to militant Judaism. Jesus was Titus Flavius? I
don't think so.
Michel Onfray, 2005, Traité d'athéologie (2007 In
Defence of Atheism) French philosopher argues for a
positive atheism, debunking an historical Jesus along the
way.
Kenneth Humphreys, 2005, Jesus
Never Existed. Book of this website. Draws together
the most convincing expositions for the supposed
messianic superhero. The author sets this exegesis within
the socio-historical context of an evolving, malevolent
religion.
Jay Raskin, 2006, The
Evolution of Christs and Christianities. Academic
and erstwhile filmaker Raskin looks beyond the official
smokescreen of Eusebius and finds a fragmented Christ movement
and a composite Christ figure, crafted from several literary
and historical characters. Speculates that the earliest
layer of myth-making was a play written by a woman called
Mary. Maybe.
Thomas L. Thompson,
2006, The Messiah
Myth. Theologian, university don and historian of
the Copenhagen school who concludes Jesus and David are
both amalgams of Near Eastern mythological themes originating
in the Bronze Age.
|
'Save'
a friend e-mail this page
Copyright © 2007
by Kenneth Humphreys.
Copying is freely permitted, provided credit is given to the author and no
material herein is sold for profit.
|
|
(for gudemannen!)
